Dimmu Borgir

Stormblĺst

Gjennom tidelřse morkne drřmmer
I fuktig hřstvind ober landstrakte vidder
Mot Sorias fjellheim
Kommer jeg, en fandens ridder

Glatt er runen pĺ det hřye fjell
Gnidd vekk av regn og vind
Dragende kraft av ondskap lurer
Her ved trollheims muldne grind
Fortumlet av dette mřrke byggverk
Med rřvet gull fra lyets pakt
Brukt som spott til ĺ senke
Deres murer

Vi grunder over dette riket
Sĺ vakkert fylt med tidelřs skumring
Som en stjerne i tomsindighetens juv
Det bringer frem en nattlig mimring
Over tanker fra en vissen tid

Drott til himmels er det reist
Av tidens endelřse svarte minner
Stormblĺst ut av det sorte indre
Har bergflint rullet fra mo til kneist
Undring og angst samler seg i natten
I mřrket som ruver om spiret
For ingen dag kan veien hit
Intet lys kan luske frem

Der sorg har beseiret alle gleder
Og bygd et land pĺ menneskets jord
Fylt med isklad prakt og heder