Helheim

I endeløse tider forlatt, har jeg dvelt i sorgMen i denne siste natt, reises tidnes borgKaster en mørk skygge over det triste landEn kald og hatefull uhygge faller ned i Kristus favnJeg åpner mine øyne, ser en verden som venterSom venter på meg den mektige kjemperI drepende stillhet sitter, mitt sinn er hatsk, minn sjel er bitterJeg lukker mine øyneÅpenbaringens natt skal komme, når de kristne skal falleDeres tid er omme, når Helheim skal kalleJeg skal knuse kristen tro, jeg skal trosse gudJeg skal forpeste lysets bro, for jeg er gudenes sendebudJeg sitter i Bond, ved maktenes dom, opprettholder av verdens ordning,ved det hedenske hordes TingJeg kommer kledd i pestens sorte, dødsgaldreren av åpenbaringens nattNår skyene setter sprekker er jeg borte, og guds flokk med døden drattEt siste pust av dødens vind forsvinner, utslettet alt av en nå glemt fortidIntet er tilbake av falske minnerDen norrøne stolthet er endelig befridd[English translation:][The night of revelation]In endless times abandonedI have dwelled in sorrowBut on this last nightTimes of sorrows ariseand cast a dark shadowupon the wistful landA cold and spiteful horrorfalls into Christ‘ embraceI open my eyessee a world that waitsThat waits for me, the mighty warriorIn mortal silence restsMy mind is hateful, my soul is bitterI close my eyesThe night of revelations will arrivewhen the christians shall perishTheir time is at an endWhen Helheim callsI will shatter the christian faithI will defy GodI will poison the bridge of lightFor I am the messenger of the godsI sit in Bondat the judgement of the powersKeeper of the worldsby the heathen hordes courtI come dressed in the black of the plagueThe necromancer of the night of revelationWhen the clouds crack, I’ll be gone, and Gods‘ flock with death departedOne last breath of deaths‘ wind vanished, annihilated all by a now forgotten pastNothing remains of false memoriesThe Norse pride is free at last