Tulus

Min sjel rives sakte ut i teater,
spiddes til torner av hungrige skater.

BestjÃ�¥let min mening,
berÃ�¸vet mitt sinn,
en grÃ�¥svart forstening
fra margen til skinn.

NÃ�¥ lukker jeg endelig vidÃ�¥pne sÃ�¥r.
Et tomt sinn er sinnet som aldri forgÃ�¥r.